Tag: bilbelte

Riktig sikring med beltet

Fest beltet på riktig måte

Sørg for at barnesetet fører hoftebeltet lavt ned foran og tvers over hoften. Dette gjør at barnesetet holdes på plass i en kollisjon. Barnet og barnestolen skal alltid være fastspent med trepunkts-sikkerhetsbeltet. Noen barneseter kan også festes til bilen ved hjelp av ISOFIX-fester.

Ikke for langt ut på skulderen

Når et barn er festet ved hjelp av et trepunkts-sikkerhetsbelte, er det viktig at beltet ligger riktig. Hovedårsaken til at man bruker et barnesete, er ikke for at barnet skal se mer, men for å oppnå korrekt beltegeometri. Jo strammere sikkerhetsbeltet er, jo bedre vil sikkerhetsbeltet beskytte barnet ditt. Så husk å etterstramme.

Barnesetet/seteputen sørger for at barnet sitter høyere og at sikkerhetsbeltet ligger i en bedre stilling over lår og hofte. Hoftedelen av beltet skal alltid ligge så lavt som mulig over hoftene, IKKE tvers over magen. Det diagonale beltet skal ligge tett inntil brystet og over skulderen, fortrinnsvis midt på skulderen. Stram sikkerhetsbeltet etter at du har festet barnet.

Det er ikke farlig hvis en del av beltet ligger mot barnets hals. Det ser kanskje ikke så komfortabelt ut, men barnet vil ikke kveles i en kollisjon. Hvis bilen bråstanser, vil barnets hode bevege seg forover, og beltet vil flytte seg lenger ut på skulderen. Risikoen for skader er mye større hvis det diagonale beltet ligger for langt ut på skulderen. Dette kan føre til at beltet faller ned på armen i en kollisjon, og dermed øker risikoen for hodeskade og skader på indre organer i bryst og mage. Med beltet for langt nedover armen vil heller ikke barnet holdes fast like godt.

Aldri under armene

Under ingen omstendigheter må barnet sitte med diagonalbeltet under begge armene. I en kollisjon vil den øvre delen av barnets kropp ikke være korrekt festet, noe som øker risikoen for hodeskader og fare for at sikkerhetsbeltet skader de myke delene i brystet og i magen. Det er dessuten større risiko for skader i bryst eller mage fordi det menneskelige skjelettet er svakere lenger nedover brystkassen. Sikkerhetsbeltet gir optimal beskyttelse hvis det er plassert tvers over de sterkeste delene på kroppen som bekkenet, ribbena og skuldrene.

Bruk aldri en vanlig pute istedenfor et ordentlig barnesete/setepute. En vanlig pute er for myk og lar seg ikke feste på samme måte som et barnesete. I en kollisjon vil en vanlig pute simpelthen bli flat, slik at barnet sklir forover og ned under hoftebeltet.


Unngå disse feilene når du sikrer barn i bil

Barnesete (gruppe I+II)


Når barnet ditt vokser ut av babysetet, finnes det to grupperinger av bakovervendte barneseter du kan velge mellom:

  1. Barneseter som kun dekker vektgruppe I (9-18 kg) – kan både være beltefestede og ISOFIX-sertifiserte.
  2. Barneseter som dekker både vektgruppe I og II (9-25 kg) – må festes med belte på grunn av barnets tyngde.

Bakovervendt er alltid tryggest, og barnet ditt bør sitte bakovervendt så lenge som mulig, og helst til det er minst 4 år, eller vokser ut av setet.

Noen bakovervendte barneseter dekker også vektgruppe 0+ (0-13 kg). Vi anbefaler allikevel at alle barn sitter i babysete frem til de er 9 kg, da de er designet spesielt for babyer og vil kunne tilby bedre liggestilling.

Husk at bakovervendte barneseter aldri må monteres foran en aktiv kollisjonspute!


Retning: Bakovervendt, forovervendt, og kombiseter
(kan stilles begge veier)

Vektgruppe: I+II (9-25 kg)

Barnets vekt: 9 – 25 kg

Barnets alder: Ca. 12 måneder til 4,5 år (18 kg)/7 år (25 kg).

KOLLISJONSDUKKER

Vårt viktigste redskap for sikrere biler

Verdens første kollisjonsdukke ble kalt Sierra Sam. Han hadde målene, vekten og høyden til en stor mann og ble bygget i 1949 for å teste katapultseter for det amerikanske flyvåpenet. I 1956 delte flyvåpenet sine erfaringer med bilindustrien. Den første kollisjonsdukken som ble utviklet spesielt for bilkollisjoner, kom på banen seks år senere. Dagens kollisjonsdukker har lite til felles med Sierra Sam. Alle de tidlige dukkene var ganske enkle og kun bygget for å bekrefte at sikkerhetssystemer som setebelter var effektive. De hadde få målepunkter og liknet overhodet ikke på mennesker.

Sofistikert elektronikk

Moderne kollisjonsdukker er derimot bygget for å reagere mer som mennesker. De har samme vekt, størrelse og proporsjoner som den type menneske de er ment å simulere. Hodene skal reagere som menneskelige hoder, i likhet med andre deler av anatomien som nakken, knærne og brystet.

På innsiden har de avansert elektronisk utstyr for måling av akselerasjon/deselerasjon, forskyvning og ulike belastninger og krefter som virker på kroppen i et sammenstøt. Dagens kollisjonsdukker finnes i mange ulike størrelser og typer. De fleste brukes i frontkollisjonstester, men det er også dukker som er utviklet for testing av sammenstøt mot siden og bakfra.

Den typen dukke som er mest brukt, representerer en voksen mann av middels størrelse. Det finnes også en ekstra høy og tung variant av den mannlige kollisjonsdukken, mens den voksne kvinnedukken er bemerkelsesverdig liten og tynn. Så liten at hun også brukes for å representere en gjennomsnittlig tolvåring.

Ved siden av denne kombinasjonen tolvåring/kvinne finnes barnedukker som representerer barn som er ti, seks og tre år gamle, i tillegg til barn på atten, tolv, ni og seks måneder, samt nyfødt baby.

Hva måles?

Det finnes mange ulike parametere for å måle hvordan menneskekroppen reagerer, og hva den tåler, med og uten korrekt bruk av belte.

Man bruker for eksempel forskyvningsmålinger for å studere kompresjonen av den menneskelige brystkassen. Da kan man studere bøyebevegelser på ulike deler av kroppen for å finne ut hvilke belastninger de utsettes for.

Måling av kreftene kan blant annet brukes til å finne ut mer om hvordan ryggvirvlene i nakken påvirkes av et sammenstøt. Målinger som dette gjør det mulig for forskere og ingeniører å samle inn en rekke data og trekke konklusjoner om hvilke effekter en kollisjon kan ha på mennesker.

Nye biler er sikrere

Bilindustrien har lenge vært i første rekke når det gjelder utvikling av kollisjonsdukker, og sikkerhetsforskningen øker stadig i omfang og hastighet. Volvos forskning på virkningen av faktiske trafikkulykker viser at risikoen for personskader i biler som er bygget tidlig på 2000-tallet og senere, er redusert med to tredjedeler sammenlignet med biler som er bygget 20 til 30 år tidligere. Dette skyldes i stor grad at kollisjonsputer og andre sikkerhetssystemer stadig har blitt forbedret, at deformasjonssoner er videreutviklet, og at bilkupeen nå er sterkere enn tidligere og bedre rustet for å motstå kreftene som frigjøres i en kollisjon.

Aktive sikkerhetssystemer med automatisk bremsing bedrer også sikkerheten ved å redusere kraften i sammenstøtet, eller enda bedre, ved helt og holdent å unngå sammenstøtet. Ingen av disse forbedringene ville ha vært mulig uten forskning. Kollisjonsdukker har fortsatt en viktig rolle å spille i forskningen, i tillegg til all den kunnskapen som samles inn ved å studere faktiske kollisjoner på veien.

I samarbeid med Trygg Trafikk

Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon for frivillig trafikksikkerhetsarbeid og et bindeledd mellom frivillige aktører og myndigheter. Vi samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker, skaper møteplasser og arrangerer årlig en nasjonal konferanse for trafikksikkerhet.