Tag: barnesete

Riktig sikring med beltet

Fest beltet på riktig måte

Sørg for at barnesetet fører hoftebeltet lavt ned foran og tvers over hoften. Dette gjør at barnesetet holdes på plass i en kollisjon. Barnet og barnestolen skal alltid være fastspent med trepunkts-sikkerhetsbeltet. Noen barneseter kan også festes til bilen ved hjelp av ISOFIX-fester.

Ikke for langt ut på skulderen

Når et barn er festet ved hjelp av et trepunkts-sikkerhetsbelte, er det viktig at beltet ligger riktig. Hovedårsaken til at man bruker et barnesete, er ikke for at barnet skal se mer, men for å oppnå korrekt beltegeometri. Jo strammere sikkerhetsbeltet er, jo bedre vil sikkerhetsbeltet beskytte barnet ditt. Så husk å etterstramme.

Barnesetet/seteputen sørger for at barnet sitter høyere og at sikkerhetsbeltet ligger i en bedre stilling over lår og hofte. Hoftedelen av beltet skal alltid ligge så lavt som mulig over hoftene, IKKE tvers over magen. Det diagonale beltet skal ligge tett inntil brystet og over skulderen, fortrinnsvis midt på skulderen. Stram sikkerhetsbeltet etter at du har festet barnet.

Det er ikke farlig hvis en del av beltet ligger mot barnets hals. Det ser kanskje ikke så komfortabelt ut, men barnet vil ikke kveles i en kollisjon. Hvis bilen bråstanser, vil barnets hode bevege seg forover, og beltet vil flytte seg lenger ut på skulderen. Risikoen for skader er mye større hvis det diagonale beltet ligger for langt ut på skulderen. Dette kan føre til at beltet faller ned på armen i en kollisjon, og dermed øker risikoen for hodeskade og skader på indre organer i bryst og mage. Med beltet for langt nedover armen vil heller ikke barnet holdes fast like godt.

Aldri under armene

Under ingen omstendigheter må barnet sitte med diagonalbeltet under begge armene. I en kollisjon vil den øvre delen av barnets kropp ikke være korrekt festet, noe som øker risikoen for hodeskader og fare for at sikkerhetsbeltet skader de myke delene i brystet og i magen. Det er dessuten større risiko for skader i bryst eller mage fordi det menneskelige skjelettet er svakere lenger nedover brystkassen. Sikkerhetsbeltet gir optimal beskyttelse hvis det er plassert tvers over de sterkeste delene på kroppen som bekkenet, ribbena og skuldrene.

Bruk aldri en vanlig pute istedenfor et ordentlig barnesete/setepute. En vanlig pute er for myk og lar seg ikke feste på samme måte som et barnesete. I en kollisjon vil en vanlig pute simpelthen bli flat, slik at barnet sklir forover og ned under hoftebeltet.


Unngå disse feilene når du sikrer barn i bil

Den lille sjefen

Husk:

  • Ta av store klær slik at sikkerhetsbeltet kan festes stramt, så nært kroppen som mulig.
  • Husk å ta av varme klær før du spenner fast barnet, slik at det ikke overopphetes og blir dehydrert.
  • Ikke la barnet sitte oppreist for lenge. Ta ofte pauser.
  • Et barn som sitter i et bakovervendt barnesete, har ca. 90 % mindre sjanse for å bli skadet i en ulykke sammenlignet med et barn som ikke er festet.
  • Barneseter må aldri plasseres i passasjersetet hvis kollisjonsputen er aktivert.
  • Små barn bør reise i bakovervendte barneseter så lenge som mulig, og i alle fall til de er 3–4 år gamle.

Når vi sitter forovervendt i en frontkollisjon, holdes kroppen fast av sikkerhetsbeltet mens hodet blir kastet fremover og legger belastning på nakken. Avhengig av hvor alvorlig kollisjonen er og størrelsen på barnet, kan denne belastningen være skadelig. Derfor bør små barn alltid sitte bakovervendt i bilen.

Med et godt barnesete, montert korrekt og bakovervendt, reduseres så mye som 90 % av skaderisikoen sammenlignet med barn som ikke er korrekt sikret.

Ta deg derfor god tid til å finne et barnesete som passer din bil, gjerne med ISOFIX om din bil har dette. ISOFIX reduserer blant annet sjansen for feilmontering. Øv deg gjerne på forhånd, og les bruksanvisningen nøye.

Den-lille-sjefen-story

Den lille sjefen

Emma er ni måneder gammel og familiens midtpunkt.

Nå strekker hun seg mot lyset etter en liten høneblund og vurderer om hun skal klynke litt, eller om det holder å bare sprelle litt med beina for at mamma eller pappa skal komme med mat.

Hun kjenner et svakt trykk mot ryggen idet bilen bremser ned, hører mamma si noe til pappa, og så går bildøren opp. Med ett står mamma der og sier: ”Er du sulten?”

Etter middagen legger mamma Emma tilbake i setet, klikker henne fast og sjekker at selene er stramme nok. Mamma har også tatt av Emma det tykke yttertøyet og stilt inn setet slik at det passer henne perfekt, og gjør at hun slapper av. Mamma har nemlig lest på internett om babyer i bil, om at hodet er mer enn halvparten av kroppsvekten, hvor viktig det er at barnet blir festet riktig, og om å ta en pause i ny og ne.

Emma legger hodet mot de myke sideputene, mett og god, og kjenner øynene bli tunge.



Sjefen i baksetet

Husk:

  • Barn skal alltid være sikret med godkjent barnesikkerhetsutstyr.
  • Barn må aldri plasseres i passasjersetet hvis kollisjonsputen er aktivert.
  • Små barn bør reise i bakovervendte barneseter så lenge som mulig. Kollisjonstester viser at bakovervendte barneseter er fem ganger sikrere enn forovervendte.
  • Ta av store klær slik at sikkerhetsbeltet kan festes stramt, så nært kroppen som mulig.
  • Ta av eller åpne glidelåsen på varme klær for å unngå at barnet blir overopphetet og dehydrert.


Bakovervendt – Sikrere for alle

Den sikreste måten å sitte i en bil er bakovervendt. Faktisk ville det være bedre for oss alle å sitte bakovervendt i bilen, men siden biler er utformet slik de er, lar dette seg ikke gjøre for voksne. Barn, derimot, kan og bør reise bakovervendt så lenge som mulig.

Å sitte med ryggen mot kjøreretningen er den tryggeste måten for barn å reise i bil. Det spiller ingen rolle om barnet må bøye bena eller berøre seteryggen med føttene. Barn er mykere og opplever det ikke som ukomfortabelt som en voksen ville ha gjort. Ta gjerne pauser for å la barnet strekke på seg.

I fireårsalderen har nakken blitt sterkere, og barnet kan sitte forovervendt med standard sikkerhetsbelte i kombinasjon med belteregulerende barnesete/setepute.

I en frontkollisjon blir hodet til dem som sitter forovervendt, kastet forover med stor kraft. Kraften i bevegelsen svinger hodet nedover mot brystbenet og deretter opp og bakover igjen. En voksen nakke kan tåle denne belastningen forholdsvis bra, men et lite barns nakke tåler det ikke. Siden frontkollisjoner er den vanligste typen sammenstøt, og dessuten den mest alvorlige, er det spesielt viktig at små barn sitter i bakovervendte seter.

Hva-krever-loven-header

Sjefen i baksetet

Mange faktorer spiller inn når man skal velge barnesete. Sikkerheten kommer selvsagt først. Så kommer spørsmålet om hva som tilfredsstiller Emil, sjefen med smokk.

Emil er tre år og har eget bakovervendt barnesete bak i bilen. Det er et behagelig og polstret sete som mamma eller pappa fester med et sikkerhetsbelte. Her sitter han godt og trygt mens verden farer forbi utenfor vinduet. Emil skal ha barnesete frem til han fyller fire år, og etter det har pappa sagt at han skal snu det, for Emil ønsker å sitte som de store guttene gjør.


Når Emil først sitter godt i setet sitt, liker han å dra på biltur. Setet, som han kan ha til han er i alle fall ti år, pakker ham på en måte inn slik at han alltid sitter stødig og komfortabelt. Da gjør det ingenting at setebeltet er festet ganske stramt. Og Emil kan kjøre langt, han, så lenge han får lene hodet mot den myke seteputen og studere de grønne trærne som glitrer forbi utenfor. Da kan han sovne på et blunk, og det blir stille i bilen.


Ofte stilte spørsmål om bakovervendte seter

Hvor lenge skal barn fortsette å bruke bakovervendte seter?

Små barn bør bruke bakovervendte seter så lenge som mulig. Et barn bør først gå over til et forovervendt sete når det har vokst ut av setet sitt, eller når hodet rekker over toppen av setet. Det anbefales at barn fortsetter å bruke bakovervendte seter til de er fire år gamle, gjerne lenger. Jo eldre barnet er, jo sterkere har nakken vokst seg. Og jo høyere barnet er, jo relativt mindre vil hodet være i forhold til resten av kroppen. Barnets sikkerhet påvirkes ikke av at barnet ikke får strukket bena helt ut.

Hvorfor er bakovervendte seter så viktig?

Fordi barnets sårbare nakke ikke tåler belastningen hvis hodet skytes forover i en frontkollisjon. I et forovervendt sete er nakken utsatt for svært sterke krefter. I et bakovervendt sete fordeles disse kreftene over hele barnets rygg og hode. Kreftene som oppstår i kollisjoner bakfra er vanligvis ikke så sterke.

Hva skal jeg tenke på når jeg kjøper et barnesete til bilen?

Setet må passe i bilen din. For å være sikker på at setet passer i din bil bør du prøve å feste setet i bilen før du kjøper det. Ansatte i butikker som selger barneseter hjelper deg gjerne. Setet må ha riktig typegodkjenning med merke.

Kjøper du et brukt sete er viktig at setet er relativt nytt og uten skader. Setet må ikke ha vært i en kollisjon! Barneseter har en begrenset levetid på 8-9 år, da materialene i setet svekkes over tid.

Hvordan monterer man et bakovervendt barnesete?

Det er viktig at du følger instruksjonene nøye. De vanligste festemåtene er enten med bilens egne belter eller med bruk av en base festet med bilbeltet eller ISOFIX.

Hva er ISOFIX?

ISOFIX er et standardisert forankringssystem som ofte gjør det enklere å montere barneseter i bil. De stive ISOFIX-festene gir bekreftelse (klikkelyd og grønt varsel) når installasjonen er gjort korrekt.

Hvor er det sikreste stedet for barnet i bilen?

De fleste plasserer barnesetet i baksetet, mens noen foretrekker å ha barnet innen rekkevidde, altså i passasjersetet foran. Dersom det er en aktiv kollisjonspute foran dette setet, må̊ barnesetet ikke plasseres der, da er baksetene eneste mulige plassering.

I noen biler kan passasjerkollisjonsputen kobles ut ved behov. Bilen din kan ha en bryter for dette formålet – sjekk instruksjonsboken.

Kan man være helt sikker på at kollisjonsputen virkelig er utkoplet eller deaktivert?

De fleste moderne biler har mulighet for å deaktivere airbagen i passasjersetet foran. Det er viktig å sjekke om bilen har denne funksjonen. Les instruksjonsboken, her vil det stå forklart hvordan man kobler ut airbag hvis dette er mulig. Hvis du er det minste i tvil om kollisjonsputen virkelig er utkoblet, må du kontakte en autorisert forhandler.

Utgjør det noen risiko hvis for eksempel barnet leker med en dukke eller ser film på en håndholdt enhet?

Løse gjenstander kan bli farlige prosjektiler i en kollisjon. Ved en bråstopp oppstår det bevegelsesenergi. Dette er noe vi føler på kroppen. Under en kraftig oppbremsing vil passasjerer og løse gjenstander fortsette i samme fart som før, mens bilen stopper momentant. Resultatet er at passasjerene og gjenstandene slynges forover i bilen.

Derfor er det veldig viktig at både barn, dyr og andre løse gjenstander i en bil er godt sikret. Et barn som er usikret i bil utgjør både en fare for seg selv og for alle andre passasjerer.

Hva gjør jeg hvis barnet ikke vil sitte i setet sitt?

Det kan være mange ting som gjør at barnet ikke er fornøyd i setet. Prøv å finne ut om det er noe som plager barnet ditt. Snakk med barnet. Ta gjerne en stopp og strekk på beina.

I Sverige finnes en sertifisering som kalles Plusstest. Hva er dette?

En Plusstest er en frivillig sertifisering som evaluerer belastningen på kollisjonsdukkens nakke i den ordinære sertifiseringstesten. Ved å velge et barnesete med Plusstest-merking vet du at setet vil beskytte barnets nakke i en kollisjon, noe som ikke evalueres i den ordinære testen.

50 ÅR MED SIKRERE BARN

Dette banebrytende arbeidet startet med verdens første prototype på bakovervendte barneseter i en PV544 i 1964. Bakgrunnen var innsikten i forskjellene på barn og voksnes anatomi – at barn ikke er små utgaver av voksne – og at de derfor trenger egne sikringsordninger når de reiser i bil.

Siden den gang har vi drevet et kontinuerlig utviklingsarbeid for å skape en stadig sikrere biltur for de minste i trafikken, og jubileumsåret 2014 markeres med et innovativt konsept for et oppblåsbart barnesete som kan pakkes ned i en sekk når det ikke er i bruk – planlagt lansert i 2016.

Her er en tidslinje over noen av de viktigste milepælene i vår sikkerhetshistorie.

1964


1964

Første barneseteprototype

Bertil Aldman, lege og senere professor i trafikksikkerhet ved Chalmers tekniska högskola, var inspirert av hvordan astronauter satt bakovervendt for å motstå sterke G-krefter, og utviklet den alle første prototypen for barneseter. Volvo var sterkt involvert i utviklingen, og testingen fant sted i en PV544.

1967

Reversibelt passasjersete med ryggstøtte spesielt for barn

1967

1972


1972

Volvos første bakovervendte barnesete

Bakovervendte barneseter er designet for å støtte nakken og bidra til å spre kreftene fra en frontkollisjon til et større område. Frontkollisjoner er den mest utbredte kollisjonsformen, og også den mest alvorlige.

1978

Barneputen – verdensnyhet fra Volvo

Barn fra tre til fire år kan sitte i bil med ansiktet vendt forover og bruke standard bilbelte ved hjelp av en barnepute som bidrar til at sikkerhetsbeltet kommer i riktig posisjon. Volvo Cars’ policy er at barn bør bruke barnepute til de er 140 cm høye og ti år gamle. Ved bruk av barneputer er det 75 prosent lavere risiko for at barnet skal bli skadet, sammenlignet med om det ikke er sikret.



1990

Verdens første integrerte barnepute

Den første integrerte barneputen var en smart løsning der puten kunne felles ned og ut i det bakre midtsetet i Volvo 960.


1990

1995


1995

Doble integrerte nedfellbare puter i de ytre bakre setene i Volvo S40

2000

Verdens første bakovervendte sete for ISOFIX

Verdens første løsning for det standardiserte, integrerte ISOFIX-utstyret var faktisk to bakovervendte seter i ett. Begge setene – det for nyfødte og det for små barn opptil fire år – kunne bruke den samme ISOFIX-rammen.



2007

Verdens første to-stegs integrerte barnepute

Stasjonsvognen Volvo V70 kom med to-stegs integrerte barneputer. To-stegsversjonen med to sittehøyder gjør at man får en bedre tilpasning av beltet, uavhengig av barnets størrelse. Spesielle sikkerhetsbelter tilpasset barn følger også med.


2007

Konsept Stol


2014

Konsept for oppblåsbart barnesete

En barneseteløsning,som sikkerhetsekspertene hos Volvo forsker på nå, er et oppblåsbart barnesete. Med et trykk på en knapp fylles konseptsetet med luft og kan tas i bruk umiddelbart, og med et trykk til suges luften ut og den foldes sammen. Den er lett å installere og kan pakkes vekk i en liten sekk når setet ikke er i bruk.
Det betyr at barnesetet enkelt kan flyttes mellom biler, og sekken går som håndbagasje når du skal fly.

2020

Her kan du se en video som forteller historien om Volvo og sikre biler.

Frem mot 2020 har Volvo også utformet en dristig og modig nullvisjon:

”Ingen skal omkomme eller bli alvorlig skadet i en ny Volvo etter år 2020.”

Så vi har ikke tenkt å ligge på latsiden selv om vi feirer 50-årsjubileum som premissleverandør innen sikre biler.

KOLLISJONSDUKKER

Vårt viktigste redskap for sikrere biler

Verdens første kollisjonsdukke ble kalt Sierra Sam. Han hadde målene, vekten og høyden til en stor mann og ble bygget i 1949 for å teste katapultseter for det amerikanske flyvåpenet. I 1956 delte flyvåpenet sine erfaringer med bilindustrien. Den første kollisjonsdukken som ble utviklet spesielt for bilkollisjoner, kom på banen seks år senere. Dagens kollisjonsdukker har lite til felles med Sierra Sam. Alle de tidlige dukkene var ganske enkle og kun bygget for å bekrefte at sikkerhetssystemer som setebelter var effektive. De hadde få målepunkter og liknet overhodet ikke på mennesker.

Sofistikert elektronikk

Moderne kollisjonsdukker er derimot bygget for å reagere mer som mennesker. De har samme vekt, størrelse og proporsjoner som den type menneske de er ment å simulere. Hodene skal reagere som menneskelige hoder, i likhet med andre deler av anatomien som nakken, knærne og brystet.

På innsiden har de avansert elektronisk utstyr for måling av akselerasjon/deselerasjon, forskyvning og ulike belastninger og krefter som virker på kroppen i et sammenstøt. Dagens kollisjonsdukker finnes i mange ulike størrelser og typer. De fleste brukes i frontkollisjonstester, men det er også dukker som er utviklet for testing av sammenstøt mot siden og bakfra.

Den typen dukke som er mest brukt, representerer en voksen mann av middels størrelse. Det finnes også en ekstra høy og tung variant av den mannlige kollisjonsdukken, mens den voksne kvinnedukken er bemerkelsesverdig liten og tynn. Så liten at hun også brukes for å representere en gjennomsnittlig tolvåring.

Ved siden av denne kombinasjonen tolvåring/kvinne finnes barnedukker som representerer barn som er ti, seks og tre år gamle, i tillegg til barn på atten, tolv, ni og seks måneder, samt nyfødt baby.

Hva måles?

Det finnes mange ulike parametere for å måle hvordan menneskekroppen reagerer, og hva den tåler, med og uten korrekt bruk av belte.

Man bruker for eksempel forskyvningsmålinger for å studere kompresjonen av den menneskelige brystkassen. Da kan man studere bøyebevegelser på ulike deler av kroppen for å finne ut hvilke belastninger de utsettes for.

Måling av kreftene kan blant annet brukes til å finne ut mer om hvordan ryggvirvlene i nakken påvirkes av et sammenstøt. Målinger som dette gjør det mulig for forskere og ingeniører å samle inn en rekke data og trekke konklusjoner om hvilke effekter en kollisjon kan ha på mennesker.

Nye biler er sikrere

Bilindustrien har lenge vært i første rekke når det gjelder utvikling av kollisjonsdukker, og sikkerhetsforskningen øker stadig i omfang og hastighet. Volvos forskning på virkningen av faktiske trafikkulykker viser at risikoen for personskader i biler som er bygget tidlig på 2000-tallet og senere, er redusert med to tredjedeler sammenlignet med biler som er bygget 20 til 30 år tidligere. Dette skyldes i stor grad at kollisjonsputer og andre sikkerhetssystemer stadig har blitt forbedret, at deformasjonssoner er videreutviklet, og at bilkupeen nå er sterkere enn tidligere og bedre rustet for å motstå kreftene som frigjøres i en kollisjon.

Aktive sikkerhetssystemer med automatisk bremsing bedrer også sikkerheten ved å redusere kraften i sammenstøtet, eller enda bedre, ved helt og holdent å unngå sammenstøtet. Ingen av disse forbedringene ville ha vært mulig uten forskning. Kollisjonsdukker har fortsatt en viktig rolle å spille i forskningen, i tillegg til all den kunnskapen som samles inn ved å studere faktiske kollisjoner på veien.

HVA KREVER LOVEN?

Å sikre barn i bil kan være utfordrende. Det kan også føles vanskelig å forstå hva loven egentlig krever, og hvilke regler som gjelder for sikring av barn i bil.

Som foreldre handler det kanskje mest om å finne en balansegang mellom barnets komfort og sikkerhet, hvor barnet ofte protesterer mot det å sitte fastspent med mindre bevegelsesfrihet. Dårlig tid og en stressende avreisesituasjon hjelper heller ikke, og resultatet er dessverre at halvparten av alle barn er for dårlig sikret i norske biler.

Lover og regler

I Norge er loven veldig enkel: Det er påbudt å sikre barn i bil. Loven opererer med vektgrenser og aldersgrenser, og sier at barn som er under 135 cm høye, eller inntil 36 kg, alltid skal bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt, men etterlater ingen tvil om at barn skal sikres, uansett.

Alle barn under 135 cm eller inntil 36 kg skal alltid sikres i bil. Det er sjåførens ansvar at alle under 15 år er sikret korrekt i bilen.

Bilens sjåfør er ansvarlig for at passasjerer under 15 år er sikret i bilen, og kan straffes når slike passasjerer er usikret, med forenklet forelegg og prikker på førerkortet.

I tillegg til lovteksten bør man sikre barnet i bakovervendt barnesete frem til barnet er omtrent fire år. Ved en eventuell frontkollisjon har et slikt barnesete en skadereduserende effekt på 90–95 % i forhold til forovervendt barnesete. Det er viktig å huske på at barnesete ikke skal monteres i forseter hvor det finnes aktiv kollisjonspute.


De vanligste feilene

Selv med riktig utstyr kan en eventuell kollisjon ha fatale konsekvenser om barnet ditt eller barnesetet ikke er festet riktig. Under finner du en liste over de mest vanlige feilene:

  • Beltene i barnesetet er ikke strammet godt nok rundt barnet
  • Bilbeltet ligger under armen eller bak ryggen til barnet
  • Barnesetet er plassert i forsetet foran en kollisjonspute som ikke er koblet ut
  • Monteringsanvisningen er ikke fulgt nøye nok, og setet er løst/dårlig festet
  • Selen rundt barnet er vridd

ELEFANTEN I BAKSETET

Det er veldig viktig at både barn, dyr og andre løse gjenstander i en bil er godt sikret. Et barn som er usikret i bil, utgjør både en fare for seg selv og for alle andre passasjerer.

Det vil naturligvis alltid være noen som ikke bruker bilbeltet. Kanskje velger de å ikke bruke sikkerhetsbelte eller lar vær å feste barnet sitt på en trygg, forsvarlig måte før de kjører. Kanskje barnet er urolig og vanskelig og det virker umulig å få det til å sitte rolig i barnesetet lenge nok til å få festet beltet. Eller kanskje de tenker… det er jo bare en liten tur, og de skal kjøre så forsiktig… Men i en hastighet på kun 40 km/t vil et barn som normalt veier 30 kg, oppnå en vekt som tilsvarer ett tonn i kollisjon med en gjenstand som står helt fast. Det er korrekt – ett tonn!

Fare for andre i bilen

Hvis et barn sitter uten barnesikring i baksetet, risikerer barnet å få alvorlig personskade eller i verste fall omkomme ved en frontkollisjon. Og enhver som sitter i setet foran og får denne store vekten kastet på seg inne i bilen, risikerer tilsvarende alvorlige skader.

Barnet risikerer å bli kastet gjennom frontruten og treffe gjenstanden som stoppet bilen – et scenario som er like skremmende som det første.

Noen flere sammenligninger man bør ta med seg: Å sitte uten belte eller barnesete og kollidere i bare 15 km/t, er nesten som å klatre opp på en spisestuestol og la seg falle rett ned på gulvet. Men hvis bilen kjører i 20 km/t, er alvorlighetsgraden i sammenstøtet mer som å stable fire spisestuestoler oppå hverandre før du lar deg selv falle rett ned.

Å visualisere et sammenstøt i 30 km/t kan være å stable åtte spisestuestoler oppå hverandre før du stuper rett ned. Åtte stoler er litt av et tårn – og det blir litt av et fall. Men 30 km/t er jo ikke slett ikke så fort. Det er mindre enn fartsgrensen på 40 km/t i tettbygd strøk. Selv på “bare en liten tur ned i byen” kjører de fleste av oss fortere enn det.

Derfor ….vær så snill, bruk sikkerhetsbelter og barneseter. Alltid. For alle i bilen.

Elefanten-i-baksetet

En historie om bevegelsesenergi

Det er lite som kan sammenliknes med den tilfredsheten du føler over å se minstemann kun iført Spiderman-solhatt i strandkanten. Litt lenger uti vannet ser du storebroren iført badering og snorkel i full sving med å oppdage havets skjulte skatter.

Nå kommer han opp fra vannet og lurer på om dere kan dra og kjøpe jordbær. Han hadde sett ei jente under en parasoll ved innkjøringen fra hovedveien. Selvfølgelig kan dere det. Det er fortsatt godt og varmt, selv om klokken er over fem – så hvorfor ikke?

Inni bilen er det ubehagelig varmt. Minstemann protesterer i det samme han settes ned i setet, spenner kroppen i bro og sier han kommer til å bli bilsyk. Du lokker med at det bare tar et par minutter, og setter selene litt løst på. Du får start på motoren og svinger ut fra parkeringsplassen. Snur deg mot ungene i baksetet for å sjekke at alt er bra, idet du kjører inn i en slak høyresving.

Derfor ser du ikke bilen som har fått motorstopp og står halvveis uti veibanen. Du står på bremsen og greier akkurat å stoppe i tide. Men det hjelper så lite. Nettbrett, drikkeflasker og leketøy kommer farende gjennom kupeen. Det samme gjør lillebror, som du ikke tok deg bryet med å feste ordentlig, og nå treffer han deg i bakhodet med en kraft som tilsvarer vekten av en liten elefant.

HVA ER ET BASESETE?

Et basesete består av to deler: setet, som barnet sitter i, og basen, som man fester i bilen. Hvis basen står fastmontert i bilen, er det en enkel sak å feste og løsne setet fra basen når man skal inn og ut av bilen. Dette betyr altså at man kan ta med seg setet fra bilen når man forlater den. Slik kan den sovende babyen din fortsette formiddagsluren i setet sitt etter at bilturen er over.

Baseløsninger er spesielt populære for babyseter, men finnes også som småbarnsseter.

Trygg løsning

Noen baser festes med ISOFIX-ankere. Andre festes med bilens egne belter. Begge løsninger er trygge, men i tester scorer ISOFIX-løsninger litt høyere enn belteløsninger. Én ting er sikkert: Baseseter scorer høyere i trygghetstester enn seter uten base.

Mange baser kommer med noe som kalles støtteben. Dette plasseres i fotbrønnen – altså der en voksen baksetepassasjer vanligvis ville hatt føttene sine – for å øke stabiliteten og avlaste basens andre festepunkter.

En godt festet setebase utgjør ingen fare hvis man kjører uten barn i bilen. Et sete som ligger løst uten base, kan fort bli et farlig prosjektil under et eventuelt sammenstøt. I så måte er en baseløsning tryggere selv når barna ikke er med på biltur.

Gravid kollisjonsdukke

Forskere hos Volvo Car Group har siden 2001 studert gravide kvinners behov når det gjelder sikkerhet og komfort. Faktisk har vi utviklet en egen datamodell av en gravid kollisjonsdukke kun for dette formålet. Hun heter Linda og har gitt oss unik innsikt i hvordan gravide kvinner og deres ufødte barn reagerer på ulike kollisjoner og faresituasjoner.

Linda er utstyrt med lag på lag med detaljert informasjon om livmoren, morkaken, fostervannet og fosteret rundt 36. uke av svangerskapet. Dukken kan plasseres i alle bilmodeller og simulere kollisjoner ved ulike hastigheter. Linda har hjulpet oss med å komme frem til en viktig konklusjon: Gravide kvinner må alltid bruke sikkerhetsbelte og passe på at de bruker det riktig.

Sammen med data fra autentiske ulykker på veien brukes modellen i utviklingen og vurderingen av sikkerhet i bil. Hodeskader er en av de kategorier skader man ser hos ufødte barn som er involvert i bilulykker, både dødelige og ikke-dødelige. Den hyppigst dokumenterte årsaken til dødsfall blant ufødte barn er imidlertid at morkaken delvis eller helt løsner fra livmorveggen. Dette hindrer fosteret i å få nok oksygen.

Man har ikke fastslått en årsak ennå, men forskere tror at morkaken ikke er elastisk nok til å motstå deformasjonen som skyldes kollisjonskreftene.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at gravide kvinner alltid skal bruke setebelte.

Volvo-Linda-kollisjonsdukke

I samarbeid med Trygg Trafikk

Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon for frivillig trafikksikkerhetsarbeid og et bindeledd mellom frivillige aktører og myndigheter. Vi samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker, skaper møteplasser og arrangerer årlig en nasjonal konferanse for trafikksikkerhet.