Kollisjonsdukker

KOLLISJONSDUKKER

Vårt viktigste redskap for sikrere biler.

Vårt viktigste redskap for sikrere biler

Verdens første kollisjonsdukke ble kalt Sierra Sam. Han hadde målene, vekten og høyden til en stor mann og ble bygget i 1949 for å teste katapultseter for det amerikanske flyvåpenet. I 1956 delte flyvåpenet sine erfaringer med bilindustrien. Den første kollisjonsdukken som ble utviklet spesielt for bilkollisjoner, kom på banen seks år senere. Dagens kollisjonsdukker har lite til felles med Sierra Sam. Alle de tidlige dukkene var ganske enkle og kun bygget for å bekrefte at sikkerhetssystemer som setebelter var effektive. De hadde få målepunkter og liknet overhodet ikke på mennesker.

Sofistikert elektronikk

Moderne kollisjonsdukker er derimot bygget for å reagere mer som mennesker. De har samme vekt, størrelse og proporsjoner som den type menneske de er ment å simulere. Hodene skal reagere som menneskelige hoder, i likhet med andre deler av anatomien som nakken, knærne og brystet.

På innsiden har de avansert elektronisk utstyr for måling av akselerasjon/deselerasjon, forskyvning og ulike belastninger og krefter som virker på kroppen i et sammenstøt. Dagens kollisjonsdukker finnes i mange ulike størrelser og typer. De fleste brukes i frontkollisjonstester, men det er også dukker som er utviklet for testing av sammenstøt mot siden og bakfra.

Den typen dukke som er mest brukt, representerer en voksen mann av middels størrelse. Det finnes også en ekstra høy og tung variant av den mannlige kollisjonsdukken, mens den voksne kvinnedukken er bemerkelsesverdig liten og tynn. Så liten at hun også brukes for å representere en gjennomsnittlig tolvåring.

Ved siden av denne kombinasjonen tolvåring/kvinne finnes barnedukker som representerer barn som er ti, seks og tre år gamle, i tillegg til barn på atten, tolv, ni og seks måneder, samt nyfødt baby.

Hva måles?

Det finnes mange ulike parametere for å måle hvordan menneskekroppen reagerer, og hva den tåler, med og uten korrekt bruk av belte.

Man bruker for eksempel forskyvningsmålinger for å studere kompresjonen av den menneskelige brystkassen. Da kan man studere bøyebevegelser på ulike deler av kroppen for å finne ut hvilke belastninger de utsettes for.

Måling av kreftene kan blant annet brukes til å finne ut mer om hvordan ryggvirvlene i nakken påvirkes av et sammenstøt. Målinger som dette gjør det mulig for forskere og ingeniører å samle inn en rekke data og trekke konklusjoner om hvilke effekter en kollisjon kan ha på mennesker.

Nye biler er sikrere

Bilindustrien har lenge vært i første rekke når det gjelder utvikling av kollisjonsdukker, og sikkerhetsforskningen øker stadig i omfang og hastighet. Volvos forskning på virkningen av faktiske trafikkulykker viser at risikoen for personskader i biler som er bygget tidlig på 2000-tallet og senere, er redusert med to tredjedeler sammenlignet med biler som er bygget 20 til 30 år tidligere. Dette skyldes i stor grad at kollisjonsputer og andre sikkerhetssystemer stadig har blitt forbedret, at deformasjonssoner er videreutviklet, og at bilkupeen nå er sterkere enn tidligere og bedre rustet for å motstå kreftene som frigjøres i en kollisjon.

Aktive sikkerhetssystemer med automatisk bremsing bedrer også sikkerheten ved å redusere kraften i sammenstøtet, eller enda bedre, ved helt og holdent å unngå sammenstøtet. Ingen av disse forbedringene ville ha vært mulig uten forskning. Kollisjonsdukker har fortsatt en viktig rolle å spille i forskningen, i tillegg til all den kunnskapen som samles inn ved å studere faktiske kollisjoner på veien.