Babysete-banner

Den første turen

Så står dere der, utenfor fødeavdelingen, øre og lykkelige, med den lille bylten i armene. Hva nå?

Husk:

  • Pass på at babyen ikke har på seg for store klær. Sikkerhetsbeltet må festes stramt, så nær kroppen som mulig.
  • Ikke kle på babyen for mye klær – husk at barnet ikke kan regulere kroppstemperaturen selv.
  • Babyen må ikke sitte for lenge i babysetet. Hvis du har lang kjørevei hjem, ta pauser ofte og løft opp babyen mens bilen står parkert.

Den første turen med barnet ditt fra sykehuset er en av de viktigste bilturene du noen gang skal ta. Planlegg turen godt, og sørg for å ha gode sikkerhetsprodukter som er korrekt montert, og som du gjerne har øvd litt med.

Bakovervendt babysete anbefales på det sterkeste fremfor babykrybbe. Babykrybbe kan brukes når det er medisinske årsaker, som for eksempel en prematur fødsel, som gjør at babyen ikke kan sitte i et ordinært babysete.

Barn må aldri plasseres med babysete i passasjersetet hvis kollisjonsputen er aktivert.

I noen biler kan passasjerkollisjonsputen kobles ut ved behov. Bilen din kan ha en bryter for dette formålet – sjekk instruksjonsboken.

Den-forste-turen

Den første turen

Det lille, myke hodet som lukter så godt, ligger varmt i hendene dine. Du skjønner at du har fått ansvaret for noe som er større enn deg selv, som er helt prisgitt deg og dine vurderinger, og som ikke ville eksistert hadde det ikke vært for deg. Og nå skal dere kjøre henne hjem for første gang.

Du legger henne ned i barnesetet, uendelig forsiktig, og strammer selene. Sjekker at de ikke er for stramme, og at tøyet ikke har krøllet seg under ryggen.

Du setter deg inn i baksetet sammen med henne. Pappa kjører i dag, for første gang som pappa. Du ser ned på det lille ansiktet, og plutselig virker veien hjem veldig lang og skummel. Det er rundkjøringer og lyskryss som skal forseres, syklister, fotgjengere, varebiler og busser som skal unngås, fartsdumper, sideveier og utkjørsler. Du sjekker selene på barnesetet igjen.

Dere kjører forsiktig ut fra parkeringsplassen. Pappa skrur på blinklyset lenge før krysset. Hun har sovnet nå, og du lar øynene hvile på to fotgjengere.

De skulle bare ha visst hvilken fantastisk dag det er. Plutselig klynker hun og vrir seg i stolen. Du kjenner hjertet hoppe i brystet, og du bøyer deg over henne for å se om det er noe som står på. Ingenting. Hun sover. Du sjekker selene igjen.

Veien hjem går overraskende bra. Du kjenner skuldrene senke seg litt, og du tar deg selv i å nynne, gleder deg til å komme hjem og bære henne inn gjennom døren, vise henne rommet hennes.

Dere svinger opp innkjørselen, hører grusen knase beroligende under dekkene og stopper bilen foran inngangsdøren. Fra baksetet kommer det ikke en lyd, og du bøyer deg helt ned til det fredelige, lille ansiktet som ligger der med lukkede øyne, for å sjekke at hun puster. Akkurat idet nesen din treffer nesen hennes, og du kjenner det milde vinddraget fra pusten, smiler hun. Og selv om du vet at det mest sannsynlig er en ufrivillig trekning i ansiktet, føles det ikke slik. Det er et smil. Et smil til deg. Og du smiler tilbake og sier tusen takk. Vi skal få det fint sammen.